Kull, olje, naturgass og uran er ikke-fornybare ressurser. De ble dannet over millioner av år fra gammelt organisk materiale og geologiske prosesser. Mennesker utvinner dem mye raskere enn de kan erstattes. Når de først er brent eller forbrukt, er de borte. Begrepet betyr ikke at ressursen vil forsvinne i morgen. Det betyr at tilgangen er begrenset og at bruksraten overstiger dannelsesraten.

Fossilt brensel forsyner mesteparten av verdens energi. Det driver kjøretøy, genererer elektrisitet, varmer opp bygninger og produserer plast, gjødsel og medisiner. Bruken av dette brenselet har løftet milliarder av mennesker ut av fattigdom og drevet økonomisk vekst. Det har også sluppet ut karbondioksid i atmosfæren, noe som har drevet klimaendringer. Spenningen mellom energitilgang og miljøpåvirkning er en av århundrets største utfordringer. Fornybare kilder som sol og vind vokser raskt, men de leverer fortsatt en mindre andel av den globale energien enn fossilt brensel. Mineraler som litium og kobolt er også ikke-fornybare, selv om de kan resirkuleres.

Vanlige ikke-fornybare ressurser

• Kull, olje og naturgass.
• Uran til kjernekraft.
• Mineraler og metaller som kobber og litium.
• Grunnvann i noen akviferer.

Ikke-fornybar betyr ikke at vi snart vil gå tom. Det betyr at forsyningen til slutt vil ta slutt, og miljøkostnadene ved utvinning og bruk er reelle.