I økologi er et samfunn alle populasjoner av forskjellige arter som lever i samme område. Det inkluderer planter, dyr, sopp og mikroorganismer som samhandler med hverandre. Et damsamfunn kan inkludere alger, vannliljer, frosker, øyenstikkerlarver, fisk og bakterier. Et skogsamfunn inkluderer trær, busker, fugler, insekter og jordorganismer. Grensene for et samfunn er definert av forskerens spørsmål. En fallen tømmerstokk kan studeres som sitt eget samfunn av nedbrytere.

Samfunnsøkologi undersøker hvordan arter samhandler. Konkurranse, predasjon, mutualisme og parasittisme former hvilke arter som overlever og hvor mange individer hver populasjon inneholder. Sammensetningen av et samfunn endres over tid gjennom suksesjon og som respons på forstyrrelser. En brann, flom eller menneskelig utvikling kan flytte et samfunn fra skog til gressland eller fra mangfoldig til forenklet. Invasive arter forstyrrer ofte samfunn ved å utkonkurrere innfødte arter om ressurser.

Nøkkelbegreper

• Artsrikdom: antallet arter som er tilstede.
• Artslikhet: hvor jevnt individer er fordelt.
• Trofisk struktur: næringsnivåer fra produsenter til rovdyr.
• Nøkkelarter: arter med overdrevent stor innflytelse på samfunnet.

Samfunn er ikke fastlåste. De er dynamiske sammenstillinger som endrer seg med klima, forstyrrelser og ankomsten eller tapet av arter.