Metadata beskriver andre data. Metadataene til et bilde inkluderer kameramodell, eksponeringsinnstillinger, dato tatt og GPS-koordinater. Metadataene til et dokument inkluderer forfatter, opprettelsesdato og filstørrelse. Metadataene til et datasett inkluderer skjema, radantall, kildesystem og oppdateringsplan. Selve dataene er innholdet. Metadata er konteksten. Uten dem er dataene vanskeligere å finne, stole på og bruke.

Metadata finnes i tre varianter. Deskriptive metadata hjelper deg med å finne ting: titler, nøkkelord, forfattere. Strukturelle metadata forklarer hvordan data er organisert: skjemaer, formater, relasjoner. Administrative metadata dekker administrasjon: opprettelsesdato, tilgangstillatelser, oppbevaringsregler. Hver type tjener et annet formål. En datakatalog er et metadatalager. Den indekserer datasett og gjør dem søkbare. En analytiker som leter etter kundedata kan søke i katalogen i stedet for å spørre rundt. Katalogen viser hva som finnes, hvem som eier det, hvor ferskt det er og hva det inneholder. Uten en katalog er dataoppdagelse jungeltelegrafen. Metadata støtter også styring. Du kan ikke håndheve oppbevaringsregler på data du ikke kan identifisere. Du kan ikke beskytte sensitive data du ikke vet eksisterer. Metadata gjør det usynlige synlig. Det er ikke glamorøst arbeid. Det er grunnlaget for alt annet.

Metadatatyper

• Beskrivende – titler, nøkkelord, forfattere
• Strukturell – skjemaer, formater, relasjoner
• Administrativ – opprettelsesdato, tillatelser, oppbevaring
• Teknisk – filstørrelse, koding, komprimering
• Virksomhet – definisjoner, eierskap, kvalitetsregler

Metadata er data om data. Det handler om hvordan du finner, forstår og administrerer dataene du har.