En harddisk lagrer digitale data på roterende magnetiske plater. Plattene roterer med tusenvis av omdreininger per minutt. Et lese-/skrivehode svever nanometer over overflaten og leser og skriver magnetiske mønstre. Teknologien har blitt forbedret i flere tiår. Kapasiteten økte fra megabyte på 1980-tallet til terabyte i dag. Kostnaden per gigabyte falt dramatisk. Harddisker er fortsatt det billigste alternativet for bulklagring.

Mekanikken setter grenser. Bevegelige deler slites ut. Et hodekrasj kan ødelegge data umiddelbart. Tilgangstider måles i millisekunder, noe som er tregt sammenlignet med SSD-disker. Vibrasjon og støt kan skade disken under drift. Til tross for disse svakhetene, består harddisker fordi de er billige. Datasentre bruker dem til sikkerhetskopiering, arkivering og kald lagring. Forbrukere bruker dem til mediebiblioteker og eksterne sikkerhetskopier. En harddisk på 20 terabyte koster mindre enn en SSD på 4 terabyte. For arbeidsbelastninger der hastighet ikke er kritisk, favoriserer økonomien roterende disker. Teknologien står ikke stille. Heliumfylte disker reduserer friksjon og øker kapasiteten. Shingled magnetisk opptak pakker spor tettere sammen. Varmeassistert magnetisk opptak bruker lasere til å skrive mindre biter. Hvert fremskritt forlenger harddiskens levetid. Den vil ikke vare evig. Men den er ikke død ennå.

Harddiskegenskaper

• Kapasitet – opptil 20+ terabyte per disk
• Hastighet – 5400 til 15 000 o/min, saktere enn SSD
• Kostnad – billigst per gigabyte
• Holdbarhet – sårbar for støt og slitasje
• Brukstilfeller – masselagring, sikkerhetskopiering, arkiver

Harddisken er gammel teknologi som stadig blir bedre. Den er ikke rask. Den er billig. Det er nok til det meste av lagringsplassen.