Vann er bygningers fiende. Det råtner treverk, korroderer metall og får mugg til å vokse. Fuktisolering hindrer fuktighet i å komme inn i en bygning. Det er forskjellig fra vanntetting, som motstår flytende vann under trykk. Fuktisolering motstår kapillærvirkning, bevegelsen av vann gjennom porøse materialer som betong og mur. Det brukes på grunnmurer, gulv og krypkjellere. Det er en barriere, ikke et sluk.

Fukttettingsmaterialer inkluderer bitumenbelegg, plastplater og sementbaserte belegg. Et fukttettingslag, eller DPC, er et lag med ugjennomtrengelig materiale som er bygget inn i en vegg for å stoppe stigende fuktighet. Det plasseres vanligvis nær bunnen av veggen, over bakkenivå. En fukttettingsmembran, eller DPM, er en plate under en betongplate for å hindre at fuktighet trekker opp. Disse barrierene må være kontinuerlige. En sprekke eller en rift slipper fuktighet gjennom.

Fukttetting er ikke en erstatning for drenering. Hvis bakken rundt et fundament er mettet, vil hydrostatisk trykk presse vann gjennom veggen. Derfor trenger fundamenter også dreneringsfliser, grus og planering som skråner bort fra bygningen. Fukttetting håndterer fuktigheten som ellers ville migrert gjennom materialet. Det er en liten del av et større vannhåndteringssystem. Uten det lukter kjelleren muggent, veggene blir flekkete og strukturen forringes. Det er usynlig arbeid. Det er viktig.