Et håndholdt opptak er et opptak der kameraoperatøren holder kameraet uten stabilisering. Kameraet beveger seg med operatørens kropp, noe som skaper en ustø, umiddelbar og spontan følelse. Det er det motsatte av et fastlåst stativopptak eller et jevnt dolly-opptak. Håndholdt kameraarbeid brukes i dokumentarer, nyheter og fiksjonsfilmer. Det kan skape hastverk, realisme og kaos. Det kan også være kvalmende hvis det brukes for mye.

Håndholdt kameraarbeid ble fremtredende på 1960-tallet med den franske nouvelle bølgen og cinema vérité. Regissører som Jean-Luc Godard og D.A. Pennebaker brukte håndholdte kameraer for å fange spontane øyeblikk og en følelse av umiddelbarhet. På 1990-tallet omfavnet den danske Dogme 95-bevegelsen håndholdte kameraer som en del av sine regler. På 2000-tallet brukte found footage-skrekksjangeren, som The Blair Witch Project og Cloverfield, håndholdte kameraer for å skape en følelse av realisme og frykt. Teknikken har blitt et standardverktøy i actionfilmer, der den skaper en følelse av kinetisk energi.

Håndholdt kameraarbeid er ikke lett. Det krever en stødig hånd, en sterk rygg og en forståelse av hvordan bevegelse påvirker bildet. Et håndholdt bilde kan være subtilt, med små bevegelser som etterligner pust. Eller det kan være aggressivt, med voldsomme ristinger som desorienterer publikum. Operatøren må kontrollere bevegelsen for å tjene historien. Et ustødig kamera er ikke alltid bedre. Noen ganger er et stabilt bilde kraftigere. Valget avhenger av scenen og intensjonen.