Kunstverk har en tendens til å gruppere seg i gjenkjennelige typer. En sjanger er en kategori definert av felles konvensjoner for form, stil eller emne. Kriminalromaner handler om en forbrytelse og en etterforskning; sonetter følger et fast rimskjema og lengde; westernfilmer involverer vanligvis en grensesetting og en konflikt mellom orden og lovløshet. Lesere og seere bruker sjangerforventninger til å orientere seg og til å bedømme hvordan et bestemt verk oppfyller eller undergraver disse forventningene.

Sjangere utvikler seg. Nye kombinasjoner dukker opp, gamle falmer, og hybridformer visker ut grensene. Et enkelt verk kan tilhøre mer enn én sjanger samtidig. Markedsføringskategorier forenkler ofte landskapet, men de underliggende konvensjonene forblir nyttige for både skapere og publikum. Forfattere som forstår sjangeren de jobber i, kan bevisst bestemme når de skal møte forventningene og når de skal overraske.

Å studere sjanger avdekker de uuttalte kontraktene mellom kunstskapere og forbrukere. Disse kontraktene er ikke rigide lover; de er mønstre som har vist seg effektive for å organisere opplevelser og generere mening. Å gjenkjenne dem fordyper både gleden ved fortrolighet og effekten av innovasjon.