Karakterene snakker med hverandre, og leseren overhører. Dialog er den skriftlige fremstillingen av samtalen i en historie, et skuespill eller et filmmanus. God dialog fremmer handlingen, avslører karakteren og skaper illusjonen av naturlig tale uten å gjengi hver eneste nøling og fyllord fra ekte tale.

Dramatikere og romanforfattere utvikler et øre for rytmene til forskjellige talere. Et barns setninger er forskjellige fra en voksens; en formell karakters diksjon er forskjellig fra en tilfeldig. Attribusjonstagger («sa hun», «mumlet han») og actiontakt hjelper leseren med å holde oversikt over hvem som snakker og hva annet som skjer. Overdreven forklaring eller direkte uttalelser kan få dialog til å føles kunstig.

I drama bærer dialog nesten hele byrden av historiefortelling. I prosa veksler den med fortelling og beskrivelse. Uansett er det de muntlige utvekslingene der relasjoner blir satt på prøve, hemmeligheter dukker opp og konflikter eskalerer. Når dialog fungerer, føler leserne at de er til stede i rommet med karakterene, lytter snarere enn å bli fortalt.