Vann er det vanligste løsningsmidlet. Det løser opp flere stoffer enn noen annen væske, og det er derfor det kalles universalløsningsmidlet. Et løsningsmiddel er stoffet der et løsemiddel løses opp for å danne en løsning. Det er vanligvis komponenten som er tilstede i den største mengden. I saltvann er vann løsningsmidlet. I etanol-vann-blandinger er komponenten som er tilstede i den største mengden løsningsmidlet. Skillet kan være vilkårlig når mengdene er like.

Løsemidler klassifiseres som polare eller upolare. Polare løsemidler, som vann, etanol og aceton, har partielle ladninger som gjør at de kan løse opp ioniske og polare løsemidler. Upolare løsemidler, som heksan, benzen og kloroform, løser opp upolare løsemidler. Regelen om at likt løser opp likt gjelder. Valget av løsemiddel bestemmer hva som kan løses opp og hvordan løsningen oppfører seg.

Løsemidler brukes i mange bransjer. De løser opp reaktanter for kjemisk syntese. De utvinner forbindelser fra naturprodukter. De rengjør overflater, løser opp maling og fortynner formuleringer. De brukes i legemidler, kosmetikk, trykking og produksjon. Noen løsemidler er farlige. Organiske løsemidler som benzen og karbontetraklorid er giftige og kreftfremkallende. Grønn kjemi tar sikte på å erstatte dem med tryggere alternativer.

Vann er det grønneste løsningsmiddelet. Det er giftfritt, det finnes i rikelig mengde og det er billig. Men det løser ikke opp alt. Noen ganger er et upolart løsningsmiddel nødvendig. Utfordringen er å velge riktig løsningsmiddel for jobben, samtidig som man minimerer miljø- og helsepåvirkningen.