Noen reaksjoner er eksplosive. Andre tar år. Reaksjonshastigheten er hastigheten som reaktanter omdannes til produkter med. Den uttrykkes vanligvis som endringen i konsentrasjonen av en reaktant eller et produkt per tidsenhet. Hastighet = endring i konsentrasjon delt på endringen i tid. Hastigheten kan måles ved å overvåke absorbans, trykk, konduktivitet eller pH.

Flere faktorer påvirker hastigheten. Konsentrasjon øker hastigheten fordi flere partikler kolliderer. Temperatur øker hastigheten fordi partikler beveger seg raskere og kolliderer mer energisk. Overflateareal øker hastigheten for faste reaktanter fordi flere partikler eksponeres. Katalysatorer øker hastigheten ved å senke aktiveringsenergien. Reaktantenes natur spiller også en rolle. Noen bindinger er lettere å bryte enn andre.

Hastighetsloven uttrykker forholdet mellom hastighet og konsentrasjon. For en reaksjon aA + bB -> produkter er hastighetsloven ofte hastighet = k[A]^m[B]^n, hvor k er hastighetskonstanten og m og n er reaksjonsordenene. Ordningene bestemmes eksperimentelt, ikke fra den balanserte ligningen. Den totale ordenen er summen av de individuelle ordenene. Hastighetskonstanten avhenger av temperatur og er relatert til aktiveringsenergi ved Arrhenius-ligningen.

Reaksjonshastigheter er viktige i industri, biologi og miljø. Katalysatorer fremskynder industrielle prosesser. Enzymer fremskynder metabolske reaksjoner. Rust er en langsom oksidasjonsreaksjon. Forbrenning er en rask reaksjon. Å forstå hastigheter gir kontroll.