To pasienter med samme kreft får samme legemiddel. Den ene svarer. Den andre gjør det ikke. Personlig tilpasset medisin spør hvorfor. Den skreddersyr behandlingen til individet, ved å bruke genetisk, molekylær og klinisk informasjon for å velge riktig legemiddel i riktig dose for riktig pasient. Det kalles også presisjonsmedisin.

Tilnærmingen er basert på biomarkører og diagnostikk. En genetisk test kan identifisere en mutasjon som gjør en svulst sårbar for målrettet behandling. En farmakogenomisk test kan forutsi hvordan en pasient vil metabolisere et legemiddel. En flytende biopsi kan overvåke behandlingsrespons over tid. Dataene styrer beslutningen, snarere enn en universalprotokoll.

Personlig medisin endrer allerede kreftbehandlingen. Herceptin for HER2-positiv brystkreft, Keytruda for svulster med mismatch-reparasjonsdefekt og Tarceva for EGFR-mutert lungekreft er alle eksempler. Det brukes også ved sjeldne genetiske sykdommer, der en presis diagnose kan veilede behandlingen. Ved infeksjonssykdommer kan det identifisere riktig antibiotikum for en resistent infeksjon.

Utfordringene er tilgang og likebehandling. Genomtesting er dyrt, og ikke alle pasienter har råd til det. Datavern er en bekymring. Og evidensgrunnlaget vokser fortsatt. Personlig tilpasset medisin er ikke en universalkur. Det er et skifte mot mer presis og mer effektiv behandling.