DNA-et ditt er et sett med instruksjoner. Det forteller cellene dine hvordan de skal bygge proteiner, når de skal dele seg og hvordan de skal reagere på signaler. Det er en dobbel helikse, to tråder som slynger seg rundt hverandre, holdt sammen av par av baser: adenin med tymin, guanin med cytosin. Sekvensen av disse basene koder for informasjonen. Det menneskelige genomet inneholder omtrent tre milliarder basepar.

DNA er pakket inn i kromosomer. Mennesker har 23 par, ett sett fra hver forelder. Gener er segmenter av DNA som koder for proteiner eller funksjonelle RNA-molekyler. Mellom gener finnes det regulatoriske regioner som kontrollerer når og hvor gener uttrykkes. Genomet er ikke bare en liste over gener. Det er et komplekst regulatorisk nettverk.

DNA kopieres når celler deler seg, og feil i kopieringen kan forårsake mutasjoner. Noen mutasjoner er ufarlige. Andre forårsaker sykdom. Noen er arvelige. Andre oppstår i løpet av livet, fra stråling, kjemikalier eller tilfeldige feil. Akkumulering av mutasjoner over tid bidrar til aldring og kreft.

DNA er også et verktøy. Sekvensering kan diagnostisere sykdom, identifisere individer og spore aner. Redigering kan korrigere mutasjoner. Syntese kan skape nye gener. Arvelighetsmolekylet har blitt ingeniørmolekylet.