Medisin begynner med en diagnose. Før behandling må du vite hva som er galt. Diagnostikk er testene og verktøyene som identifiserer sykdommer og helsetilstander. De spenner fra en enkel blodtrykksmansjett til et neste generasjons sekvenseringspanel. De er medisinens øyne, og de bestemmer behandlingsforløpet.

Diagnostikk finnes i mange former. In vitro-diagnostikk tester prøver som blod, urin eller vev utenfor kroppen. Bildediagnostikk, som røntgenbilder, CT-skanninger og MR-bilder, ser på innsiden av kroppen. Molekylær diagnostikk oppdager DNA, RNA eller proteiner assosiert med sykdom. Nærdiagnostikk bringer testing til pasientens seng eller en klinikk, med resultater i løpet av minutter. Hver av dem har en rolle.

Nøyaktig diagnostikk redder liv. En hurtig HIV-test kan starte behandling tidlig. En blodkultur kan identifisere bakteriene som forårsaker sepsis og veilede valg av antibiotika. En mammografi kan avdekke brystkreft før den sprer seg. Men diagnostikk kan også mislykkes. Falske positive resultater forårsaker unødvendig angst og behandling. Falske negative resultater forsinker behandlingen og lar sykdommen utvikle seg. Sensitivitet og spesifisitet er viktig.

Diagnostikk er et felt i vekst. COVID-19-pandemien viste hvor raskt tester kan utvikles og distribueres. Den viste også viktigheten av tilgang og nøyaktighet. Medisinsk fremtid avhenger av å vite hva som er galt før man behandler det.