En analyse måler noe i en prøve. Den kan måle hvor mye av et legemiddel som er i blodet ditt, om et virus er tilstede, eller hvor aktivt et enzym er. Analyser er laboratoriets arbeidshester. Hver diagnostisk test, hvert legemiddelutviklingsprogram, hver kvalitetskontroll er avhengig av dem.

Analyser finnes i mange formater. En kolorimetrisk analyse endrer farge når et mål er til stede. En immunanalyse bruker antistoffer til å fange og detektere et protein. En cellebasert analyse måler hvordan levende celler reagerer på en behandling. En bindingsanalyse måler hvor tett to molekyler samhandler. Valget avhenger av hva du måler og hvor følsom metoden må være.

Gode ​​analyser har visse fellestrekk. De er spesifikke, som betyr at de oppdager målet og ikke noe annet. De er sensitive, som betyr at de oppdager lave konsentrasjoner. De er reproduserbare, som betyr at den samme prøven gir samme resultat. De har et kjent område, som betyr at de kan skille mellom forskjellige konsentrasjoner. Å utvikle en analyse tar måneder med optimalisering og validering.

Ordet kommer fra det franske *essai*, som betyr prøve eller test. Analysen er prøven. Resultatet er dataene. Uten pålitelige analyser ville biologi være gjetting.