Et reservekrav er den minste andelen av innskudd som banker må holde som reserver. De kan ikke låne dem ut. Kravet er satt av sentralbanken og gjelder transaksjonskontoer, som sjekkkontoer. Hvis kravet er 10 prosent og en bank har 100 millioner dollar i innskudd, må den holde 10 millioner dollar i reserver og kan låne ut de resterende 90 millionene dollar.

Reservekravet er et pengepolitisk verktøy. Å heve det reduserer hvor mye bankene kan låne ut, noe som strammer inn kreditten. Å senke det øker utlånskapasiteten. I praksis endrer sentralbanker det sjelden fordi effektene er butte og vanskelige å forutsi. Åpne markedsoperasjoner og rentepolitikk er foretrukne verktøy.

USA reduserte reservekravet sitt til null i mars 2020. Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) hevdet at det var rikelig med reserver, og at kapital- og likviditetsreglene var tilstrekkelige til å kontrollere risikoen. Andre land bruker fortsatt reservekrav. Kina justerer dem ofte for å styre kredittvekst. Brasil bruker dem for å motvirke kortsiktig kapitalinnstrømning.

Reservekrav er ikke det samme som kapitalkrav. Reserver er kontanter eller innskudd i sentralbanken, som holdes for å dekke uttak. Kapital er differansen mellom eiendeler og gjeld, som holdes for å absorbere tap. Begge deler er viktig, men de tjener forskjellige formål. En bank kan oppfylle reservekravet sitt og fortsatt gå konkurs hvis den mangler kapital.