En komet er en klump av is, støv og stein som går i bane rundt solen. Langt fra solen er den et frossent, inaktivt legeme. Når den nærmer seg, fordamper solvarmen isen og frigjør gass og støv som danner en glødende koma rundt kjernen og ofte en hale som strekker seg millioner av kilometer.

Kometer kommer fra to hovedreservoarer. Kortperiodiske kometer, med baner på under 200 år, har sitt opphav i Kuiperbeltet bak Neptun. Langperiodiske kometer kommer fra Oortskyen, et fjernt skall av isete legemer som strekker seg tusenvis av ganger lenger. Gravitasjonsdytt fra passerende stjerner eller selve galaksen kan sende dem innover.

Halen sleper ikke etter kometen slik som røyk fra en skorstein. Den peker bort fra solen, presset av solvind og strålingstrykk. Det betyr at en komethale kan lede bevegelsen når den beveger seg bort fra solen. Noen kometer har to haler: en støvhale som krummer seg og en ionehale som peker rett bakover.

Kometer er viktige fordi de bevarer primitivt materiale fra solsystemets dannelse. Rosetta-ferden gikk i bane rundt kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko og landet en sonde på overflaten, og avdekket organiske molekyler og vannis som kan ha fylt jordens hav.