Mellom Mars og Jupiter ligger en ring av steinete avfall som kalles asteroidebeltet. Det er ikke et tett felt av fallende steiner slik filmene antyder. Beltet består for det meste av tomt rom. Den totale massen er omtrent 4 prosent av månens, og det største objektet, Ceres, inneholder en tredjedel av det. Hvis du sto på én asteroide, ville du neppe sett en annen uten et teleskop.

Beltet eksisterer fordi Jupiters tyngdekraft hindret materialet der fra å smelte sammen til en planet. Kjempeplanetens tiltrekning rørte opp regionen og hindret planetesimalene i å sette seg i stabile baner. Det som gjenstår er en spredt populasjon av steinlegemer, med distinkte grupper basert på deres sammensetning og baneegenskaper.

Beltet er ikke statisk. Kollisjoner bryter asteroider fra hverandre, og gravitasjonsresonanser med Jupiter slynger noen av dem innover mot det indre solsystemet. Disse rømlingene blir asteroider nær jorden og av og til meteoritter som lander på jorden.