Drenering er fjerning av overflødig vann fra jord eller jordbruksland for å forbedre vekstforholdene for avlinger. Overflødig vann fyller jordporer, fratar røttene oksygen, forsinker planting og reduserer avlingene. Jordbruksdrenering kan være overflatebasert, ved bruk av åpne grøfter og furer, eller underjordisk, ved bruk av nedgravde perforerte rør eller fliser som samler og transporterer vann bort. Underjordisk flisdrenering ble utviklet i USA og Europa på 1800-tallet og er fortsatt vanlig i fuktige områder med tung jord. Fordeler inkluderer tidligere vårplanting, dypere rotføring, redusert erosjon og høyere avlinger; ulemper inkluderer tap av våtmarker, økt næringsavrenning – spesielt nitrater og fosfor – og problemer med vannkvaliteten nedstrøms som algeoppblomstring. Moderne dreneringssystemer inkluderer ofte kontrollerte dreneringsstrukturer og bioreaktorer for å redusere næringstap. Drenering brukes også til å gjenvinne vannfylt og salt land, ofte kombinert med vanning i tørre områder for å håndtere grunnvannsnivået og forhindre saltinntak.