Krysspollinering er overføring av pollen fra blomsten på én plante til stigmatiseringen på en blomst på en annen plante av samme art, noe som resulterer i genetisk rekombinasjon hos avkommet. Dette står i kontrast til selvpollinering, der pollen overføres innenfor samme blomst eller plante. Krysspollinering tilrettelegges av biotiske vektorer som bier, sommerfugler, møll, fugler og flaggermus, eller av abiotiske stoffer, inkludert vind og vann. Mange avlinger – inkludert epler, pærer, mandler, agurker, squash og raps – er avhengige av krysspollinering for god fruktsetting og avling, og dyrkere planter ofte pollinerende varianter eller introduserer bikuber. Mekanismer som fremmer krysspollinering inkluderer selvinkompatibilitet, dikogami (forskjøvet timing av hannlige og hunnlige organer) og heterostyli (forskjellige blomsterformer). Krysspollinering øker genetisk mangfold, noe som er viktig for tilpasning og avl av avlinger. Det kan imidlertid også forårsake uønsket genflyt mellom konvensjonelle, økologiske og genmodifiserte avlinger, noe som gir bekymring for frørenhet og sameksistens.