Konturpløying, eller konturdyrking, er praksisen med å pløye og plante på tvers av en skråning etter dens høydekonturlinjer, i stedet for opp og ned skråningen. Hver fure går vinkelrett på skråningens retning, og skaper en rekke små barrierer som bremser avrenning og fanger jord og vann. Teknikken er eldgammel – bevis finnes i Andesfjellene, risterrassene på Filippinene og gammelt middelhavsjordbruk – og ble promotert vitenskapelig på 1900-tallet etter den amerikanske støvskålen, da jordverntjenesten oppmuntret til konturpløying for å bekjempe erosjon. Det kombineres ofte med stripedyrking, terrassering og gresskledde vannveier for større effektivitet. Fordelene inkluderer redusert jordtap, økt vanninfiltrasjon, forbedret fuktighetsretensjon i tørre områder og høyere avlinger på skrånende land. Begrensninger inkluderer vanskeligheter for store maskiner i ujevnt terreng og risikoen for furebrudd under intense stormer. Konturpløying er fortsatt en sentral jordbevaringspraksis i bærekraftig landbruk.