Jordbruksjord er land som kan pløyes og brukes til å dyrke avlinger, vanligvis under årlig dyrking. Begrepet stammer fra det latinske ordet arabilis, som betyr «egnet for pløying». I FAOs arealbruksklassifisering omfatter jordbruksjord land under midlertidige avlinger, midlertidige enger for slått eller beite, land under markeds- eller kjøkkenhager og land som midlertidig ligger brakk. Det ekskluderer land under permanente avlinger som frukthager og vingårder, og permanent beite. Globalt dekker jordbruksjord omtrent 1,4 milliarder hektar, eller omtrent 11 prosent av jordens landoverflate, med de største arealene i USA, India, Russland, Kina og Brasil. Jordbruksjord per innbygger har sunket jevnt etter hvert som befolkningen har vokst og jordsmonnet har forringes gjennom erosjon, saltinnhold, urbanisering og ørkenspredning. Bærekraftig forvaltning omfatter vekstskifte, jordbearbeiding uten jordbearbeiding, dekkdyrking og organiske forbedringer for å bevare jordstruktur og fruktbarhet. Å beskytte jordbruksjord er sentralt for matsikkerheten, og mange land har reguleringslover eller landbanker for å begrense konvertering til ikke-landbruksmessig bruk.