Akkommodasjon er Jean Piagets betegnelse på å modifisere eksisterende kognitive skjemaer for å innlemme ny informasjon. Et skjema er et mentalt rammeverk. Det organiserer kunnskap. Når ny informasjon ikke passer, må barnet endre skjemaet. Den endringen er akkommodasjon. Det er slik læring skjer.

Piaget beskrev to prosesser: assimilering og akkommodasjon. Assimilering tilpasser ny informasjon til eksisterende skjemaer. Et barn ser en sebra og kaller den en hest. Skjemaet for hest brukes. Akkommodasjon endrer skjemaet. Barnet lærer at sebraer har striper. Et nytt skjema opprettes. De to prosessene fungerer sammen. De driver kognitiv utvikling.

Eksempler på overnatting

• Lære at en hval er et pattedyr, ikke en fisk.
• Justere et hundeskjema for å inkludere forskjellige raser.
• Lære at ikke alle flygende dyr er fugler.
• Endre et familieskjema for å inkludere blandede familier.
• Forstå at et kvadrat er et rektangel.

Akkommodasjon er viktig for læring. Uten den forblir skjemaer rigide. Barnet kan ikke forstå nye ting. Akkommodasjon er vanskeligere enn assimilering. Det krever at man endrer det man vet. Det kan være ubehagelig. Piaget hevdet at kognitiv utvikling går gjennom stadier. Hvert stadium innebærer akkommodasjon. Barnet beveger seg fra enkle skjemaer til komplekse. Prosessen er aktiv. Barnet konstruerer kunnskap. Det er ikke passiv absorpsjon. Barnet eksperimenterer, stiller spørsmål og reviderer. Akkommodasjon er revisjonen. Det er motoren for intellektuell vekst. Lærere kan støtte det ved å presentere utfordringer. Ubalanse motiverer akkommodasjon. Barnet ønsker å gjenopprette balansen. Dette ønsket driver læring. Akkommodasjon er ikke bare for barn. Voksne tilpasser seg også. Å lære et nytt språk, en ny jobb eller en ny kultur krever endring av skjemaer. Det er en livslang prosess. Piaget ga oss vokabularet for å beskrive det.