Tredimensjonal utskrift lager fysiske objekter fra digitale modeller lag for lag. Det kalles også additiv produksjon. I stedet for å kutte bort materiale, tilsettes materiale. En dyse avsetter smeltet plast, en laser smelter metallpulver, eller en harpiks herder under lys. Objektet vokser nedenfra og opp.

Teknologien stammer fra 1980-tallet. Chuck Hull oppfant stereolitografi i 1984. Tidlige maskiner var dyre og trege. Nå koster stasjonære 3D-printere noen hundre dollar. De skriver ut leker, verktøy, proteser og prototyper. Industrielle printere lager rakettdeler og tannimplantater.

Vanlige 3D-utskriftsmetoder

• FDM: smeltet plastfilament
• SLA: harpiks herdet med laser
• SLS: pulverisert nylon smeltet sammen med laser
• SLM: metallpulver smeltet med laser
• Materialjetting: dråper av fotopolymer

3D-printing muliggjør tilpasning. En protese kan tilpasses én person. En rakettdel kan redesignes og trykkes på nytt på få dager. Det muliggjør også distribuert produksjon. Du kan skrive ut en erstatningsdel hjemme i stedet for å bestille den. Fabrikken flytter seg nærmere brukeren.