Lidar måler avstand med laserlys. Den avfyrer pulser og klokkeslettet med hvor lang tid det tar før de kommer tilbake. Multipliser med lysets hastighet og del på to, så har du avstanden. Snurr sensoren eller styr strålen, og du får millioner av punkter per sekund, som danner et 3D-kart over omgivelsene.

Begrepet er en sammentrekning av lys og radar. Tidlig lidar var klumpete og dyr, brukt til atmosfærisk forskning og militær kartlegging. DARPA Urban Challenge i 2007 satte lidar på kartet for selvkjørende biler. Velodynes spinnende enheter ble standarden. Solid-state lidar er nå billigere og mer kompakt, selv om spinnende enheter fortsatt dominerer avanserte applikasjoner.

Lidar-egenskaper

• Bølgelengde: vanligvis 905 nm eller 1550 nm.
• Rekkevidde: fra noen få meter til over 200 meter.
• Nøyaktighet: centimeternivå under gode forhold.
• Synsfelt: 360 grader for roterende enheter.
• Begrensninger: regn, tåke og støv sprer strålen.

Lidar gir roboter presis dybdeinformasjon. Et kamera forteller deg hva noe er. Lidar forteller deg nøyaktig hvor det er. Det gjør den verdifull for autonom kjøring, lagerroboter og dronekartlegging. Den største ulempen er kostnad og kompleksitet. En mekanisk roterende lidar har bevegelige deler som slites ut. Solid-state-lidar har ingen bevegelige deler, men et smalere synsfelt. Kamerabasert dybdeestimering er i ferd med å forbedres, men lidar er fortsatt gullstandarden for pålitelig 3D-persepsjon innen robotikk.