Lys er bare en liten del av en mye større familie. Det elektromagnetiske spekteret omfatter radiobølger, mikrobølger, infrarødt lys, synlig lys, ultrafiolett stråling, røntgenstråler og gammastråler. De er alle elektromagnetisk stråling, og skiller seg bare i bølgelengde og frekvens. Radiobølger har de lengste bølgelengdene, fra meter til kilometer. Gammastråler har den korteste, mindre enn en pikometer. Det synlige spekteret, som menneskeøyne kan oppfatte, ligger i midten, fra omtrent 400 til 700 nanometer.

Hvert område av spekteret har sine egne egenskaper og bruksområder. Radiobølger bærer kringkastingssignaler og Wi-Fi. Mikrobølger varmer opp mat og bærer radar. Infrarød stråling føles som varme og brukes i nattsyn. Synlig lys er det vi ser. Ultrafiolett stråling forårsaker solbrenthet og brukes i sterilisering. Røntgenstråler passerer gjennom bløtvev og avbilder bein. Gammastråler er de mest energiske, produsert av kjernefysisk nedbrytning og kosmiske hendelser. Atmosfæren blokkerer mesteparten av spekteret, og det er derfor astronomer setter teleskoper ut i rommet. James Webb-romteleskopet observerer i infrarødt, fordi infrarød stråling passerer gjennom støv som blokkerer synlig lys.

Spektrumregioner

• Radio.
• Mikrobølgeovn.
• Infrarød.
• Synlig.
• Ultrafiolett.
• Røntgen.
• Gamma.

Det elektromagnetiske spekteret er ikke det samme som det synlige spekteret. Synlig lys er en liten del av helheten.