Antistoffer er proteiner immunsystemet bruker for å gjenkjenne og nøytralisere fremmede inntrengere. Et monoklonalt antistoff er en laboratorieprodusert kopi av et enkelt antistoff, produsert av identiske immunceller som alle er kloner av én modercelle. Det betyr at hvert molekyl er det samme og retter seg mot det samme spesifikke epitopet. Presisjonen gjør dem til kraftige verktøy for behandling av kreft, autoimmune sykdommer og infeksjonssykdommer.

Teknologien stammer fra 1970-tallet, da forskere fusjonerte en antistoffproduserende celle med en myelomcelle for å lage et hybridom som kunne vokse i det uendelige og produsere et enkelt antistoff. Siden den gang har feltet beveget seg mot rekombinante DNA-metoder, som lar forskere konstruere antistoffer med humane, muse- eller kimære sekvenser. Humaniserte antistoffer reduserer risikoen for immunreaksjoner mot selve legemidlet. Monoklonale antistoffer kan blokkere en reseptor, nøytralisere et virus, levere en legemiddelnyttelast eller rekruttere immunceller for å drepe et mål. De gis vanligvis ved infusjon eller injeksjon fordi de ville bli ødelagt i fordøyelseskanalen.

Eksempler inkluderer:

• Trastuzumab.
• Rituximab.
• Adalimumab.
• Pembrolizumab.

Biosimilarer av flere monoklonale antistoffer er nå tilgjengelige, noe som reduserer prisene for noen behandlinger.