Astma forsnevrer luftveiene. Musklene rundt bronkiene strammer seg, slimhinnen hovner opp, og slim tetter igjen passasjen. Å puste ut blir hardt arbeid. Bronkodilatatorer slapper av disse musklene og åpner luftveiene i løpet av minutter. De er redningsmedisiner, ikke regulatorer. De behandler ikke den underliggende betennelsen.

Hovedtypene er beta-2-agonister og antikolinergika. Korttidsvirkende beta-2-agonister som albuterol virker i løpet av minutter og varer fire til seks timer. De er den klassiske redningsinhalatoren. Langtidsvirkende beta-2-agonister som salmeterol varer i tolv timer eller mer og brukes til vedlikehold, alltid i kombinasjon med et inhalert kortikosteroid for astma. Antikolinergika som ipratropium blokkerer en annen bane og brukes ofte ved KOLS. Teofyllin, en eldre oral bronkodilatator, brukes sjelden nå på grunn av det smale terapeutiske vinduet.

Praktiske punkter:

• Rescue vs. kontrollør.
• Teknikk.
• Overbruk.
• Bivirkninger.

Ved et akutt anfall gis bronkodilatatorer via en forstøver for raskere levering.