Et lite fartøy, vanligvis bebodd av mennesker, designet for å dykke dypt under havoverflaten, er en undervannsfartøy. I motsetning til en ubåt er en undervannsfartøy vanligvis avhengig av et støtteskip for sjøsetting, berging og lading, og den opererer i timer i stedet for uker.

Tykke trykkskrog, ofte sfæriske for styrke, beskytter ombordværende. Utsiktshull, thrustere, manipulatorer og vitenskapelige sensorer tillater observasjon og prøvetaking. Kjente undervannsfartøy som Alvin har fraktet forskere til hydrotermiske kilder, dype skyttergraver og vraket av Titanic. Batterikraft, livsstøtte og kommunikasjon med overflaten begrenser dykkets varighet.

Menneskebebodde undervannsfartøy gir en enestående tilstedeværelse for kompleks manipulering og beslutningstaking i sanntid. De kompletteres av fjernstyrte og autonome fartøy som kan holde seg nede lenger og dra til steder som er for risikable for mennesker. Opplevelsen av å se utover et utsiktspunkt på en aktiv svart røykfisk eller et aldri før sett dyr fortsetter å inspirere både vitenskap og offentlig interesse for dyphavet.

Bare noen få dusin menneskebesatte undervannsfartøy som er i stand til å nå avgrunnsdyp finnes i verden.