Høyt oppe i troposfæren, hvor temperaturene holder seg godt under frysepunktet, danner iskrystaller delikate, fjæraktige skyer. Disse er cirrus. De ser tynne og tynne ut, ofte strukket av sterk vind i øvre lag til lange serpentiner eller hoppehaler.

Cirrus signaliserer vanligvis godt vær på kort sikt, men de kan også markere forkanten av en nærliggende varmfront. Issammensetningen deres produserer optiske effekter som glorier rundt solen eller månen når krystallene er sekskantede.

Fordi de ligger så høyt, produserer ikke cirrusskyer nedbør som når bakken. De påvirker imidlertid strålingsbalansen ved å reflektere noe sollys og fange opp noe utgående varme. Flykondensstriper kan utvikle seg til cirruslignende skyer under de rette forholdene.

Observatører bemerker deres tilstedeværelse som et tidlig tegn på endrede værmønstre i været.