Prognose er en prediksjon om hvordan en sykdom vil utvikle seg. Vil den forbedres, forverres eller forbli stabil? Hvor lenge kan pasienten leve? Hva er den sannsynlige responsen på behandling? Dette er spørsmålene prognosen prøver å svare på.

Leger bygger prognoser basert på statistikk, klinisk erfaring og det spesifikke ved pasientens tilfelle. En kreftprognose kan inkludere fem års overlevelse. En hjertesviktprognose kan estimere ettårs dødelighetsrisiko. Disse tallene er populasjonsgjennomsnitt. De beskriver en gruppe, ikke et individ.

Hva som former en prognose

• Stadium og grad av sykdommen.
• Pasientens alder og generelle helsetilstand.
• Respons på tidligere behandlinger.
• Genetiske og molekylære markører.
• Tilgang til omsorg og sosial støtte.

Prognose er ikke skjebne. Noen pasienter slår oddsen. Andre forverres raskere enn forventet. Leger gir prognoser med usikkerhet fordi medisin ikke er deterministisk. En god prognosesamtale inkluderer spekteret av muligheter, faktorene som kan endre forløpet, og hva pasienten verdsetter mest. Det er en av de vanskeligste samtalene innen medisin, og en av de viktigste.