Det enkleste målet på spredning er avstanden mellom ytterpunktene. Spredning er forskjellen mellom den høyeste og laveste verdien i et sett med tall. Hvis testresultatene går fra 62 til 98, er spredningen 36. Statistikken er enkel å beregne og gir en rask følelse av hvor spredt dataene er.

Nytten er begrenset. En enkelt uteligger kan blåse opp intervallet dramatisk, noe som får et datasett til å virke mer variabelt enn de fleste av medlemmene faktisk er. Av den grunn foretrekker forskere ofte interkvartilintervallet eller standardavviket, som begge er mindre følsomme for ekstreme poengsummer. Likevel forblir intervallet et transparent utgangspunkt, spesielt når man kommuniserer med målgrupper som ikke er kjent med mer tekniske målinger.

I praksis vises intervallet i værrapporter (høye og lave temperaturer), sportsstatistikk (høyeste og laveste poengsum) og kvalitetskontrolldiagrammer. Det svarer på et grunnleggende spørsmål: hvor langt fra hverandre ligger observasjonene? ​​Når svaret er viktigere enn presisjon rundt midten av fordelingen, gir intervallet et direkte og lettforståelig svar.