Skaperne av originale verk får en midlertidig eksklusiv rett til å kontrollere visse bruksområder for disse verkene. Opphavsrett er denne juridiske retten. Den dekker litterære, kunstneriske, musikalske og visse andre intellektuelle kreasjoner når de er i en håndgripelig form. Eieren kan autorisere eller forby reproduksjon, distribusjon, offentlig fremføring og opprettelse av avledede verk.

Opphavsrett oppstår automatisk i de fleste jurisdiksjoner; registrering er ofte valgfri, men gir prosedyremessige fordeler. Vernetiden er lang – vanligvis opphavsmannens levetid pluss flere tiår. Etter utløpet blir verket offentlig eiendom og kan brukes fritt. Bestemmelser om rettferdig bruk eller rettferdig behandling tillater begrenset bruk uten tillatelse til formål som kritikk, utdanning og forskning.

I den digitale tidsalderen er håndheving og unntak fortsatt omstridt. Opphavsrett støtter det økonomiske insentivet til å skape ved å la skapere tjene penger på verkene sine. Samtidig kan en for bred eller langvarig beskyttelse hindre videre kreativitet og tilgang. Balansen mellom disse interessene fortsetter å forme lovgivning og rettsavgjørelser over hele verden.