Store kapitler i jordens historie kalles epoker. En æra er en stor del av geologisk tid, kortere enn en eon og sammensatt av flere perioder. Den fanerozoiske eonen inneholder tre epoker: paleozoikum, mesozoikum og kenozoikum.

Tidsrammer faller ofte sammen med dyptgripende endringer i fossilregisteret, som masseutryddelser. Slutten av paleozoikum opplevde den største utryddelsen man kjenner til; slutten av mesozoikum er preget av forsvinningen av ikke-fugle-dinosaurer. Disse biologiske vendepunktene gjør tidsepoker til naturlige narrative enheter.

Hver æra har en særegen karakter. Paleozoikum registrerer fremveksten av komplekst marint liv og koloniseringen av land. Mesozoikum er kjent for dinosaurer og oppløsningen av Pangea. Kenozoikum kjennetegner diversifiseringen av pattedyr og starten på isbreklimaer. Epoker organiserer derfor både dyp tid og utviklingen av liv.

• Hovedinndeling av geologisk tid innenfor en eon
• Består av perioder
• Ofte begrenset av masseutryddelser
• Paleozoikum, mesozoikum og kenozoikum er de mest kjente.