En karbonkreditt er en tillatelse som tillater innehaveren å slippe ut ett tonn karbondioksid eller tilsvarende i andre klimagasser. Myndigheter oppretter dem under kvotehandelssystemer. Bedrifter kjøper og selger dem. Det totale antallet kreditter er begrenset, så prisen stiger når etterspørselen er høy og faller når den er lav.

Et beslektet konsept er karbonkompensasjon. En kompensasjon representerer en reduksjon eller fjerning av utslipp et annet sted, ofte i et utviklingsland. Å plante trær, bygge solcelleparker eller fange opp metan fra deponier kan generere kompensasjon. Bedrifter kjøper dem for å hevde karbonnøytralitet uten å kutte sine egne utslipp.

Kompensasjoner er kontroversielle. Noen prosjekter er reelle og verifiserbare. Andre er det ikke. En skog som uansett ville blitt beskyttet, genererer en kreditt for å ikke ha gjort noe. Et solcelleprosjekt som allerede var lønnsomt, krever kreditt for utslipp det ikke reduserte. Verifiseringsorganene har blitt bedre, men svindel og overdrivelser vedvarer. Kjøpere bør se etter sertifiseringer av høy kvalitet.

Viktige punkter

• Én kreditt tilsvarer ett tonn CO2
• Laget av caps eller offset-prosjekter
• Handles på compliance- og frivillige markeder
• Kvaliteten varierer mye
• Verifiseringssaker