Ikke alt vann er likt. Noe er trygt å drikke, noe er egnet for fisk, og noe er for forurenset til begge deler. Vannkvalitet måler hvor egnet vann er til et bestemt formål. Drikkevann har andre standarder enn vann til vanning eller rekreasjon.

Clean Water Act i USA, vedtatt i 1972, etablerte den grunnleggende strukturen for regulering av vannforurensning. Lignende lover finnes i andre land. Forskere måler dusinvis av parametere: temperatur, pH, oppløst oksygen, turbiditet, næringsnivåer, bakterier, tungmetaller og mer. Hver av dem forteller en annen del av historien.

Vanlige indikatorer for vannkvalitet

• Oppløst oksygen: viktig for fisk og vannlevende organismer
• pH: måler surhet eller alkalitet
• Turbiditet: uklarhet fra suspenderte partikler
• Nitrater og fosfater: næringsstoffer som kan forårsake algeoppblomstring
• Fekale koliforme bakterier: signaliserer kloakkforurensning

Vannkvaliteten varierer etter sted og årstid. En bekk som renner klart om våren kan bli grønn av alger innen august. Kraftig regn vasker forurensende stoffer fra gater og gårder og ut i elver. Testing gjøres vanligvis på bestemte punkter til bestemte tider, noe som betyr at dataene er et øyeblikksbilde, ikke hele bildet. Gode overvåkingsprogrammer tar prøver regelmessig og på tvers av mange steder.