Fosfor flyter ikke. I motsetning til karbon og nitrogen har det ingen gassfase. Fosforsyklusen beveger dette elementet gjennom jord, vann og levende organismer, men det kommer aldri ut i atmosfæren. Fosfor kommer fra bergarter, som forvitrer sakte og frigjør fosfat i jorden. Planter absorberer det gjennom røttene sine. Dyr får det i seg ved å spise planter eller andre dyr. Når organismer dør, returnerer nedbryterne fosfor til jorden. Noe av det skyller ut i elver og hav, hvor det legger seg i sedimenter og over millioner av år blir til stein igjen.

Sirkulasjonen er langsom. Forvitring frigjør fosfor med en hastighet som begrenser planteveksten i mange økosystemer. Det er derfor fosfor ofte er det begrensende næringsstoffet i ferskvannssjøer. Menneskelig aktivitet har endret balansen. Utvinning av fosfatstein til gjødsel flytter store mengder fosfor fra geologiske reserver til gårder og vassdrag. Avrenning fra åkre og kloakk fører fosfor til innsjøer og kystvann, noe som utløser algeoppblomstring. Når algene dør, forbruker nedbrytningen oksygen og skaper døde soner. Å redusere fosforforurensning betyr å håndtere gjødselbruken og forbedre avløpsrensingen.

Viktige funksjoner

• Ingen atmosfærisk fase.
• Kommer fra steinforvitring.
• Ofte det begrensende næringsstoffet i ferskvann.
• Overskudd forårsaker algeoppblomstring og døde soner.

Fosfor er viktig for DNA, cellemembraner og bein. Uten det ville ikke livet slik vi kjenner det eksistert. For mye av det, på feil sted, forårsaker alvorlig skade.