Jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur har steget med omtrent 1,1 grader Celsius siden slutten av 1800-tallet. Denne økningen er global oppvarming, og den er hovedsakelig drevet av menneskelige utslipp av klimagasser. Karbondioksid fra forbrenning av kull, olje og gass er den største bidragsyteren. Metan fra jordbruk og utvinning av fossilt brensel bidrar mer. Disse gassene fanger varme som ellers ville slippes ut i rommet. Resultatet er en varmere atmosfære, varmere hav og smeltende is.

Oppvarmingen er ikke ensartet. Arktis varmes opp flere ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Landet varmes opp raskere enn havene. Natttemperaturene stiger raskere enn dagtemperaturene. Disse mønstrene er viktige fordi de driver endringer i vær, økosystemer og havnivå. Varmere luft holder på mer fuktighet, noe som kan forsterke kraftig nedbør. Varmere hav gir næring til sterkere orkaner. Smeltende isbreer og isdekker hever havnivået, noe som truer kystbyene. Forskere anslår at uten raske utslippskutt kan oppvarmingen nå 2 til 4 grader Celsius innen 2100.

Hoveddriverne

• Forbrenning av fossilt brensel for energi og transport.
• Avskoging og endringer i arealbruk.
• Jordbruk, spesielt husdyr og gjødsel.
• Industrielle prosesser som sementproduksjon.

Global oppvarming og klimaendringer er relaterte, men ikke identiske. Oppvarming er temperaturøkning. Klimaendringer er det bredere settet med effekter som følger av dem.