Populasjoner endrer seg over generasjoner. Det er evolusjon. Endringen er drevet av flere mekanismer, men naturlig utvalg er den mest kjente. Individer med egenskaper som hjelper dem å overleve og reprodusere, fører disse egenskapene videre oftere. Over tid blir egenskapene vanligere. Charles Darwin og Alfred Russel Wallace beskrev mekanismen i 1858, og Darwin publiserte *On the Origin of Species* året etter. Bevisene siden den gang har vært overveldende. Fossiler, DNA og observerte endringer i levende populasjoner peker alle mot samme konklusjon.

Evolusjon er ikke fremskritt. Det er tilpasning til lokale forhold. En egenskap som hjelper i ett miljø kan skade i et annet. Evolusjon skjer heller ikke med individer. Det skjer med populasjoner, over generasjoner. Mutasjoner skaper variasjon. Seleksjon filtrerer den. Genetisk drift, den tilfeldige endringen i genfrekvenser, kan også forme populasjoner, spesielt små. Genflyt, bevegelsen av individer mellom populasjoner, blander egenskaper. Sammen produserer disse kreftene livets mangfold.

Mekanismer for evolusjon

• Naturlig utvalg: differensiell overlevelse og reproduksjon.
• Mutasjon: kilde til ny genetisk variasjon.
• Genetisk drift: tilfeldige endringer i små populasjoner.
• Genflyt: bevegelse av gener mellom populasjoner.

Evolusjon er ikke en teori det er tvil om. Det er det organiserende prinsippet i biologi, støttet av bevis fra alle felt som studerer liv.