Bæreevne er den maksimale populasjonsstørrelsen et miljø kan opprettholde over tid. Den avhenger av tilgjengelig mat, vann, husly og plass, samt avfallet populasjonen produserer. Når en populasjon er under bæreevne, har den en tendens til å vokse. Når den overskrider grensen, blir ressursene knappe, og populasjonen synker på grunn av sult, sykdom eller emigrasjon. Konseptet kommer fra utmarksforvaltning, der det beskriver hvor mange kveg et beite kan støtte uten forringelse.

Bæreevne er ikke fast. Den endrer seg med årstider, teknologi og menneskelig inngripen. Vanning kan øke kapasiteten til tørt land. Jorderosjon kan senke den. For mennesker er bæreevnen komplisert av handel. En by kan overskride sin lokale kapasitet ved å importere mat og eksportere avfall. Det gjør den globale bæreevnen for mennesker til et spørsmål om energi, landbruk og distribusjon snarere enn en enkel lokal grense. Anslagene varierer mye, fra noen få milliarder til over ti milliarder, avhengig av antagelser om forbruk og teknologi.

Hva som former bæreevnen

• Tilgjengelighet av mat og vann.
• Plass og habitatkvalitet.
• Rovdyr, sykdom og konkurranse.
• Avfallsansamling og forurensning.

Populasjonene overskrider ofte bæreevnen før de avtar. Mønsteret, kalt en oppsvingssyklus, forekommer i hjorteflokker, insektutbrudd og gjær i vinkar.