Interaksjonsdesign former hvordan brukere samhandler med digitale produkter. Det dekker flyten fra én skjerm til den neste, tilbakemeldingen når en knapp trykkes, animasjonen når en meny åpnes, og feilmeldingen når noe går galt. Målet er å få samhandlingen til å føles naturlig. Brukeren skal ikke måtte tenke på hvordan produktet skal brukes. De skal bare bruke det. Når interaksjonsdesign fungerer, er det usynlig. Når det feiler, merker brukeren det umiddelbart.

Disiplinen trekker på psykologi, ergonomi og informatikk. Den vurderer hvordan folk oppfatter, bestemmer seg og handler. Fitts lov forutsier hvor lang tid det tar å komme til et mål. Hicks lov forutsier hvor lang tid det tar å velge mellom alternativer. Disse prinsippene styrer layout og flyt. Interaksjonsdesignere prototyper i stor grad. De tester med virkelige brukere. De ser på hvor folk nøler, hvor de klikker ved en feiltakelse, og hvor de gir opp. Hver observasjon informerer en revisjon. Prosessen er iterativ. Små endringer akkumuleres til en smidig opplevelse. Interaksjonsdesign dekker også mikrointeraksjoner. Den subtile animasjonen når du liker et innlegg. Den haptiske tilbakemeldingen når du slår av en bryter. Fremdriftsindikatoren når en fil lastes opp. Disse detaljene bygger tillit. De forteller brukeren at systemet reagerer. Uten dem føles produktet dødt. Med dem føles det levende.

Elementer for interaksjonsdesign

• Flyter – veien en bruker tar gjennom en oppgave
• Tilbakemelding – responsen på en brukerhandling
• Mikrointeraksjoner – små animasjoner og svar
• Tilstander — standard, peker nedover, aktiv, deaktivert, feil
• Overganger – hvordan skjermer og elementer endres

Interaksjonsdesign er koreografien til et digitalt produkt. Det bestemmer hvordan produktet føles i bruk.