Sideforhold beskriver det proporsjonale forholdet mellom et bildes bredde og høyde. Det skrives som to tall atskilt med et kolon. Det klassiske TV-formatet er 4:3, som betyr fire enheter bredt for hver tre enheter høyt. Bredformatstandarden er 16:9. Kino har brukt mange formatforhold gjennom flere tiår, inkludert 1,85:1, 2,39:1 og 1,33:1. Forholdet former hvordan en regissør komponerer et bilde og hvordan publikum opplever det.

Valget av sideforhold er ikke nøytralt. Et høyt forhold som 4:3 fremhever vertikalt rom, intimitet og ansikter. Det kan føles innestengt eller klassisk. Et bredt forhold som 2,39:1 fremhever landskap, skala og horisontal bevegelse. Det kan føles episk eller isolerende. Wes Anderson bruker symmetriske 1,37:1-bilder for noen filmer. Christopher Nolan filmet deler av The Dark Knight i IMAX, som er nærmere 1,43:1. Formen på bildet er en del av historiefortellingen.

Endrede forholdstall i en film kan signalisere et skifte i tid, perspektiv eller virkelighet. I The Grand Budapest Hotel bruker Anderson tre forskjellige forholdstall for tre forskjellige epoker. I Dunkirk bruker Nolan IMAX til luftkamp og standard widescreen til intime scener. Forholdet er ikke bare en teknisk setting. Det er et visuelt språk.