Metaller leder strøm. De er formbare og duktile. De har en glans. Disse egenskapene kommer fra metallbinding. I et metall frigjør atomene valenselektronene sine til et felles hav av delokaliserte elektroner. De positivt ladede metallionene holdes sammen av sin tiltrekning til dette elektronhavet. Elektronene kan bevege seg fritt, og det er derfor metaller leder strøm.

Metallbindingen er ikke retningsbestemt. Hvert ion tiltrekkes av elektronskyen som helhet, ikke av spesifikke naboer. Det er derfor metaller kan deformeres uten å brytes. Lagene av ioner kan gli forbi hverandre, og elektronhavet justerer seg. Ioniske krystaller knuses når de deformeres fordi like ladninger frastøter hverandre. Metaller bøyer seg.

Styrken til en metallbinding avhenger av antall delokaliserte elektroner og størrelsen på ionene. Magnesium har to valenselektroner og et lite ion, så det har en sterk binding og et høyt smeltepunkt. Natrium har ett valenselektron og et stort ion, så det har en svakere binding og et lavt smeltepunkt. Legeringer er blandinger av metaller som ofte har sterkere bindinger og bedre egenskaper enn rene metaller.

Metallbinding forklarer hvorfor metaller er gode ledere av varme og elektrisitet, hvorfor de er ugjennomsiktige og reflekterende, og hvorfor de kan hamres til plater eller trekkes til ledninger. Det er en modell, men en nyttig en.