Tilrettelagt diffusjon flytter molekyler over en cellemembran ved hjelp av bærerproteiner. Molekylene beveger seg fra høy konsentrasjon til lav konsentrasjon, nedover gradienten. Ingen energi er nødvendig. Proteinet er fasilitatoren. Det gir en vei gjennom lipid-dobbeltlaget som molekylet ikke kan krysse på egenhånd.

Glukose kommer inn i røde blodceller på denne måten. GLUT1-transportøren binder glukose på den ene siden av membranen, endrer form og frigjør den på den andre siden. Prosessen er passiv. ATP forbrukes ikke. Bevegelsesretningen bestemmes av konsentrasjonsgradienten. Hvis gradienten reverseres, reverseres transporten.

Kjennetegn ved tilrettelagt diffusjon

• Passiv: ingen energitilførsel.
• Spesifikk: hver transportør håndterer spesifikke molekyler.
• Mettbar: transporthastigheten flater ut når transportørene er fulle.
• Konkurransedyktige: like molekyler konkurrerer om samme transportør.
• Nedover konsentrasjonsgradienten.

Metningsatferden skiller tilrettelagt diffusjon fra enkel diffusjon. Enkel diffusjon øker lineært med konsentrasjon. Tilrettelagt diffusjon flater ut fordi antallet transportørproteiner er begrenset. Når alle transportører er opptatt, øker ikke tilsetning av flere molekyler hastigheten. Det er derfor glukoseopptaket i cellene platåer ved høye blodsukkernivåer. Transportøren er flaskehalsen. Noen transportører er portstyrte og åpner seg bare som respons på et signal. Insulin utløser GLUT4-transportører til å bevege seg til cellemembranen, noe som øker glukoseopptaket. Det er slik kroppen regulerer blodsukkeret. Tilrettelagt diffusjon er passiv, men den er ikke ukontrollert. Cellen bestemmer hvilke transportører som skal uttrykkes og når de skal utplasseres.