Gjær er en encellet sopp. Den finnes overalt: på frukt, i jord, i luften. Det finnes over 1500 kjente arter, men én, Saccharomyces cerevisiae, er den mest berømte. Det er bakegjær og ølgjær. Den gjærer sukker til alkohol og karbondioksid, som får brød til å heve og øl til å boble. Mennesker har brukt den i tusenvis av år, lenge før de visste hva den var.

Innen bioteknologi er gjær en arbeidshest. Den er lett å dyrke, genetisk håndterbar og i stand til å utføre mange posttranslasjonelle modifikasjoner som bakterier ikke kan. Den brukes til å produsere insulin, vaksiner og enzymer. Den brukes til å lage biodrivstoff og industrikjemikalier. Den brukes som en modellorganisme innen genetikk og cellebiologi. Mange grunnleggende oppdagelser om cellesyklus, genregulering og proteintransport ble gjort i gjær.

Gjær er også et verktøy for syntetisk biologi. Genomet har blitt syntetisert fra bunnen av i et globalt prosjekt. Metabolismeveiene har blitt konstruert for å produsere opioider, cannabinoider og smaker. Det kan programmeres til å sanse og reagere på miljøsignaler. Det er et allsidig chassis for biologisk ingeniørkunst.

Gjær er ikke bare en mikrobe. Den er en partner i menneskelig sivilisasjon. Den lager maten vår, drikken vår og medisinene våre. Den gir også et innblikk i den grunnleggende biologien til eukaryote celler.