I 1972 kom nyheten om at det amerikanske folkehelsevesenet hadde studert ubehandlet syfilis hos hundrevis av svarte menn i Tuskegee, Alabama, i 40 år, selv etter at penicillin ble tilgjengelig. Avsløringen sjokkerte offentligheten og forandret forskningen for alltid. Bioetikk vokste ut av denne oppgjøret. Den undersøker de moralske spørsmålene som reises av biologi, medisin og bioteknologi.

Feltet dekker et bredt spekter av problemstillinger. Informert samtykke spør om pasienter og forsøkspersoner forstår hva de samtykker i. Personvern spør om hvem som eier genetiske data og hvem som har tilgang til dem. Rettferdighet spør om hvem som drar nytte av nye behandlinger og hvem som blir utelatt. Genredigering spør om vi bør endre menneskelige embryoer. Omsorg ved livets slutt spør om hvordan vi definerer død og hvem som bestemmer når behandlingen skal stoppes.

Bioetikk er ikke et enkelt svar. Det er en resonneringsprosess. Fire prinsipper styrer mye av feltet: autonomi, velgjørenhet, ikke-skade og rettferdighet. Autonomi respekterer pasientens valg. Velgjørenhet fremmer velvære. Ikke-skade unngår skade. Rettferdighet fordeler fordeler og byrder rettferdig. Disse prinsippene er ofte i konflikt, og å løse konflikten krever dømmekraft.

Bioetiske komiteer gjennomgår forskningsprotokoller, gir råd til sykehus og utformer retningslinjer. Feltet er ikke abstrakt. Det avgjør om en studie kan fortsette, om et legemiddel godkjennes, og om en pasient kan nekte behandling. Innsatsen er personlig.