Alexander Fleming kom tilbake fra ferie i 1928 og fant en muggsopp som vokste på en petriskål med stafylokokker. Bakteriene hadde dødd rundt muggsoppen. Han hadde oppdaget penicillin. Antibiotikaæraen begynte, og med den en revolusjon innen medisin. Infeksjoner som hadde drept millioner ble behandlingsbare. Kirurgi, cellegift og organtransplantasjoner ble mulig fordi leger kunne kontrollere infeksjonen.
Antibiotika virker på flere måter. Noen, som penicillin, bryter ned bakteriecelleveggen. Andre blokkerer proteinsyntese, DNA-replikasjon eller folatmetabolisme. De er selektive og retter seg mot strukturer som menneskeceller ikke har. Det er derfor de kan drepe bakterier uten å drepe oss. De virker ikke mot virus, og det er derfor de er ubrukelige mot forkjølelse og influensa.
Problemet er resistens. Bakterier utvikler seg. Hver gang et antibiotikum brukes, velger det ut overlevende som kan tåle det. Disse overlevende formerer seg, og legemidlet slutter å virke. Overforbruk innen medisin og landbruk har akselerert prosessen. Noen infeksjoner er nå resistente mot alle tilgjengelige antibiotika. Verdens helseorganisasjon kaller antimikrobiell resistens en av de ti største globale helsetruslene.
Nye antibiotika er vanskelige å finne og ulønnsomme å utvikle. De fleste store farmasøytiske selskaper har forlatt feltet. Utvalget av legemidler er tynt. Verden trenger nye legemidler, bedre forvaltning og rask diagnostikk for å veilede behandlingen.
Comments (6)
Leave a comment