En eksportør i Vietnam sender møbler til en kjøper i Frankrike. Ingen av partene stoler fullt og helt på den andre. Kjøperen ønsker ikke å betale før varene er mottatt. Selgeren ønsker ikke å sende før de har fått betalt. Et remburs løser problemet. Kjøperens bank lover å betale selgeren når selgeren fremlegger dokumenter som beviser at varene ble sendt som avtalt.

Mekanikken er presis. Kjøper og selger blir enige om vilkårene. Kjøperens bank utsteder rembursen, som spesifiserer hvilke dokumenter som kreves: en konnossement, en faktura, en pakkseddel, et forsikringsbevis. Selgeren sender varene og presenterer dokumentene for sin egen bank, som videresender dem til kjøperens bank. Hvis dokumentene samsvarer nøyaktig, betaler banken. Hvis de ikke gjør det, kan banken nekte. Banker handler med dokumenter, ikke varer.

Kredittbrev er vanlige i internasjonal handel fordi de reduserer risikoen for begge sider. De brukes også i innenlandske transaksjoner og byggeprosjekter. Kostnaden er et gebyr, vanligvis en prosentandel av kredittbeløpet. Prosessen er langsom og dokumenttung, og det er derfor noe handel har gått over til åpne kontovilkår dekket av kredittforsikring.

Hovedprinsippet er streng overholdelse. Et feilstavet navn eller en manglende signatur kan ugyldiggjøre brevet. Denne rigiditeten beskytter banken, men den kan frustrere tradere.