Rente er prisen på penger. Når du låner, betaler du dem. Når du låner ut, tjener du dem. Ordet kommer fra det latinske *interesse*, som betyr å være mellom, fordi renter opprinnelig var en kompensasjon for tiden mellom utlån og tilbakebetaling. Det er mekanismen som gjør det mulig å låne og spare.

Renter finnes av flere grunner. Långivere gir avkall på å bruke pengene sine og tar risikoen for at de ikke blir tilbakebetalt. Låntakere får umiddelbar tilgang til midler de kan investere eller bruke. Renter kompenserer långiveren for forsinkelsen, risikoen og alternativkostnaden. Det tar også hensyn til inflasjon. Hvis prisene stiger med 3 prosent i året, går en långiver som krever 3 prosent i null i kjøpekraft.

Renten varierer mye. Et boliglån kan ha en rente på 6 prosent. Et kredittkort kan ha en rente på 22 prosent. En sparekonto kan ha en rente på 4 prosent. Et lønningslån kan ha en årlig rente på 400 prosent. Forskjellene gjenspeiler risiko, varighet, sikkerhet og låntakerens kredittverdighet. Statlige lån er billigere enn bedriftslån fordi myndighetene sjelden misligholder sine fordringer.

Renter er ikke bare et finansielt konsept. Det former atferd. Lave renter oppmuntrer til lån og investeringer. Høye renter oppmuntrer til sparing og bremser inflasjonen. Sentralbanker hever og senker renten for å styre økonomien. Beslutningen påvirker boliglån, billån, bedriftsinvesteringer og sysselsetting. Det er en av de kraftigste mekanismene i økonomisk politikk.