Hjuloppheng forbinder bilens karosseri med hjulene. Fjærer absorberer støt. Støtdempere kontrollerer fjærene. Lenkeledd holder hjulene på plass samtidig som de lar dem bevege seg opp og ned. Målet er å holde dekkene på veien og passasjerene komfortable. Disse to målene trekker ofte i motsatte retninger.

Tidlige biler brukte solide aksler og bladfjærer. Kjøreopplevelsen var hard og håndteringen grov. Uavhengig fjæring, der hvert hjul beveger seg av seg selv, kom på 1930-tallet og spredte seg gradvis til alle fire hjørner. MacPherson-fjærer, doble wishbones og multilink-oppsett er vanlige moderne design.

Fjæringskomponenter

• Fjærer: spiral-, blad-, luft- eller torsjonsstangfjærer.
• Støtdempere eller støtter.
• Kontrollarmer og foringer.
• Stabilisatorer for å begrense krenging.
• Kuleledd og styrestag for styrebevegelse.

En myk fjæring absorberer ujevnt underlag, men lar karosseriet lene seg i svinger. En stiv oppsett holder bilen flat og responsiv, men straffer passasjerer på ujevn vei. Bilprodusenter finjusterer kompromisset for den tiltenkte kjøperen. Luksusbiler lener seg mykt. Sportsbiler lener seg stive. Luftfjæring og adaptive dempere lar nå bilen veksle mellom de to, og justeres i millisekunder basert på hastighet, styrevinkel og veibane.