Solen utstråler ikke bare lys. Den sender også en konstant strøm av ladede partikler ut i rommet. Denne strømmen er solvinden. Den består hovedsakelig av elektroner og protoner, med noen få tyngre ioner, som beveger seg med hundrevis av kilometer i sekundet. Den bærer med seg solens magnetfelt og skaper en boble kalt heliosfæren som strekker seg langt forbi Pluto.

Solvinden former hele solsystemet. Den blåser komethaler bort fra solen. Den skjærer ut planetenes magnetosfærer. Den skaper nordlys når den samhandler med jordens magnetfelt. Den eroderer også planetenes atmosfærer over milliarder av år. Mars mistet atmosfæren sin delvis fordi solvinden fjernet den etter at planetens magnetfelt ble slått av.

Vinden er ikke jevn. Den varierer med solens aktivitetssyklus, som når sin topp hvert 11. år. Koronale hull, områder med åpent magnetfelt, produserer raske vindstrømmer. Koronale masseutstøt produserer kraftige vindkast. Når en rask strøm tar igjen en langsom strøm, skaper den et samroterende interaksjonsområde som kan utløse geomagnetiske stormer.

Solvinden avtar til slutt og blander seg med det interstellare mediet ved heliopausen. Voyager 1 krysset denne grensen i 2012 og ble dermed det første romfartøyet som gikk inn i det interstellare rommet.